Årsakene til mageproblemer og magesår hos hest kan skyldes mange faktorer,
og gjør det dermed ikke lett å se etter én enkel årsak.
Det er i stedet for mange faktorer som, alene eller sammen, kan gjøre hesten mottakelig for å utvikle magesår.
Tegnene på magesår kan variere fra hest til hest. Det er dermed ikke et universalt sett av symptomer som hver eneste hest med disse problemene har.
De fleste symptomene oppstår over tid. Av den grunn er det vanskelig å se i starten, som ofte resulterer i sein diagnostisering.
Bare gjennom gastroskopi,
kan en gi en klar diagnose for magesår.
Jo tidligere en kjenner igjen tegnene, jo tidligere kan behandling iverksettes.
For å kunne gjøre dette må du kjenne hesten godt, men også ha god erfaring med observering av dyr. I tillegg til dette kommer selvsagt listen med vanlige symptomer.
Det kan være lurt å legge seg symptomlisten på minnet.
Under ser du 21 tegn som kan indikere at hesten har magesår.
Tegnene er varierende, og ikke alltid enkelt å observere hos alle hester.
Last ned den detaljerte symptomguiden fra Equine 74 Gastric her, og les deg opp på de 21 viktigste symptomene!
1. Dårlig matlyst
Hester som lider av mageproblemer, har generelt dårlig matlyst.
Dette oppstår ofte over tid. For eksempel kan de hende at hesten ikke lenger gir seg i kast med maten slik den vanligvis gjør, starter å dytte maten rundt med mulen, eller lar være å spise opp all maten.
Det kan også hende at hesten ikke spiser opp alt grovfôret.
Mennesker som har hatt magesår forklarer det ofte slik: Magen streiker og matlysten uteblir.
Magen trekker seg sammen under fordøyelsen.
Dette gir smerter, spesielt i områdene der mageslimhinnen er skadet.
Når magesyren kommer i kontakt med et betent område, fører dette til en ubehagelig og brennende følelse.
2. Vektnedgang
Vektnedgang er generelt en konsekvens av dårlig matlyst.
Det reduserte inntaket av mat betyr at organismen ikke lenger får nok energi og næring, som igjen fører til redusert kroppsmasse.
Det første synlige tegnet på vektnedgang er ofte at du tydelig kan se ribbeina.
Det samme gjelder for hoftene der muskelformen ofte forsvinner raskt.
En hest blir ikke avmagret over natten.
Det er selvsagt feil å si at de andre symptomene er bedre å ha, men når en hest kommer så langt inn i problemet med blant annet magesår, har det blitt oversett for lenge.
Det bør aldri gå så langt!
3. Tilbakevendende kolikk: I starten relativt milde symptomer uten en åpenbar grunn
Episoder med mild kolikk kan oppstå etter at en hest spiser kraftfôr, og varer ikke lenge.
Hesten trekker inn magen, sparker i retning mot magen og/eller legger seg noen ganger ned og ruller på bakken.
Disse episodene forsvinner vanligvis av seg selv etter kort tid.
Å spise kraftfôr fører til at det dannes mer bikarbonatholdig spytt per kilo enn det gjør ved å spise høy.
Magesyren som blir til ved å spise kraftfôr er for eksempel mindre bufret enn når hesten spiser høy.
4. Matt pels
Ikke alle hester med magesår får matt pels.
Noen hester har glansfull pels som fremstår som sunn til tross for magesåret.
I mange tilfeller vil magesår, eller symptomer på magesår, som dårlig matlyst eller vektnedgang, forstyrre tarmfloraen slik at tarmen ikke lenger absorberer tilstrekkelig nok næringsstoffer.
Som et resultat av dette, får stoffskiftet ikke lenger nok næringsstoffer, pelsen mister glansen, blir matt og uten liv.
5. Redusert ytelse
Magesmerter og redusert næringsinntak kan føre til en nedgang i ytelsen.
Hesten har ikke nok energi til å holde på som før.
Hesten er slapp og sløv.
Hesten vil ikke trave og virker umotivert.
Dette symptomet blir forverret av akutte smerter.
Akkurat som med mennesker, klarer ikke hester å prestere maksimalt når de lider av smerte eller mangel på energi.
6. Økt gjesping
Hvis en hest konstant gjesper, være seg i stallen, på beitet, under stell eller på rideturer, er dette et relativt tydelig signal på sykdommer i mage-tarm-kanalen.
Samtidig bidrar gjesping også til å redusere stress.
Og hvis det er noe magesår-pasienter kjenner mye på, så er det stress – som en konsekvens av magesår og/eller som følge av smerter.
Noen hester fortsetter å gjespe fra tid til annen selv etter at en vellykket behandling av magesår er ferdig.
Naturligvis er stress i denne sammenhengen en konsekvens, og ikke et symptom. Men etter at magesåret er ferdigbehandlet, kan gjespingen likevel henge igjen som en frykt for at smertene skal komme tilbake.
Vi anbefaler derfor at du leser den tilhørende artikkelen om stress hos hester, og hvordan du kan bidra til å holde dette på et lavt nivå.
Tross alt er observasjon av dyret ditt en viktig del av å gjenkjenne magesår. Falske alarmer, som veterinærbesøk, bør unngås, da dette sjelden blir husket som gode minner for hesten.
Dette igjen stresser både hest og eier.
7. Flehmenresponsen
Flehmenatferden er når hesten strekker hodet fremover og krøller overleppen.
I de fleste tilfeller viser hesten denne atferden når de oppdager en lukt som de ønsker å undersøke nærmere.
Men hester viser også flehmenatferden som et tegn på smerte og ubehag,
noe vi ofte ser hos hester som har magesår eller kolikk.
8. Inaktiv tygging
Et kjent tegn på underkastelse. Inaktiv tygging kan også være et tegn på mageproblemer.
Hesten beveger på munnen og tygger uten mat.
I motsetning til inaktiv tygging som tegn på underkastelse, vil hesten treffe underkjeven på samme måte som ved spising.
Dette innebærer mer enn bare noen få tyggebevegelser.
9. Krybbebiting
Ofte er det uklart hva som kommer først – magesåret eller krybbebitingen, fordi begge kan være både symptomer og årsaker.
Imidlertid observeres det ofte at hester med en tendens til krybbebiting oftest gjør det som følge av et resultat av magesår.
På denne måten prøver hesten å stimulere spyttet for å lindre magesmertene.
Det finnes også hester som begynner med krybbebiting bare når de utvikler magesår.
Krybbebiting innebærer normalt sett når hesten plasserer fortennene på en gjenstand og svelger luft.
Sammentrekningen av musklene i nedre nakke åpner svelget og gir dermed den typiske lyden av krybbebiting.
En sjelden gang krybbebiter hesten ute i det fri.
I disse tilfellene plasserer ikke hesten fortennene på en gjenstand, men holder hodet fritt.
10. Svekket allmenntilstand
Hester med svekket allmenntilstand kan fremstå som introverte eller til og med deprimerte.
De deltar lite i omgivelsene, viser lite interesse for stallkamerater, og i mange tilfeller også for omsorgspersonene. De står ofte med hodet inn i et hjørne.
11. Unngår andre hester eller viser økt aggresjonsnivå
Hester som lider av magesår endrer ofte personlighet.
Den mest tolerante hesten kan plutselig forandre seg til en aggressiv bråkmaker som forstyrrer dynamikken i hele flokken.
Og den mest sosiale kompisen kan bli en einstøing som foretrekker å stå for seg selv i innhegningen, så langt borte som mulig fra de andre.
Punkt 10 og 11 viser tydelig at slike atferdsendringer kan ha et bredt spekter fra introversjon til aggresjon.
Det er her du som dyreeier og omsorgsgiver kommer inn:
Solid kunnskap om hestens personlighet og individuelle egenskaper er ekstremt viktig for å kunne avgjøre om du står overfor et problem, et dårlig humør eller noe annet.
12. Defensiv atferd når du saler opp hesten
Magesmerter kan utløse en defensiv atferd når du strammer gjorden, eller til og med når du legger salen på ryggen til hesten.
Gjorden dekker områdene nær magen til hesten.
Når du strammer gjorden, blir buken til hesten dratt opp og følgelig magen også.
Dette gjør at magesyren kommer inn i den sensitive delen av magen, og kan dermed angripe den skadede mageslimhinnen.
Dette kan oppleves svært smertefullt for hesten.
Hesten kan reagere med å sparke i retning av gjorden eller personen som tar den på, slå med halen eller til og med prøve å bite personen.
Dette er veldig typisk atferd for hester med magesår.
13. Redusert ytelse og rideegenskaper
Mange ryttere tenker først at hesten ikke ønsker å jobbe på samme lag.
Den vanligste årsaken til dårligere rideegenskaper er ofte problemer med hodet eller ryggen.
Mageproblemer bør imidlertid ikke utelukkes.
Mageproblemer kan gi hesten store smerter, spesielt med sal og rytter på ryggen. Hesten vil ofte kompensere for smertene og dermed endre holdning når han går
for å prøve å lindre smertene ved holde ryggen stiv, bruke tette bevegelser, bukke, bli giddeløs og ikke lenger være villig til å arbeide.
14. Være nølende i nedoverbakker
Å gå i nedoverbakke kan gjør at magesyren kommer inn i den sensitive delen av magen.
Hvis dette området er påvirket av magesår, kan det bli svært ubehagelig for hesten,
og hesten vil gjøre motstand om å bli kommandert til å gå nedover, eller til og med nekte å utføre kommandoen.
15. Vanskelig for å legge seg ned
Når en hest legger seg ned, trekker magen seg sammen av bevegelsen, noe som kan bety smerter for hesten.
Det kan se ut som at hesten tenker på hvordan den vil legge seg ned. Den nøler gjerne og trenger muligens flere forsøk, for så å ende opp med å velge og stå.
En kan også ofte observere at hesten velger å ligge nede når den først har lagt seg ned.
Hester med mageproblemer legger seg ofte ned, og bruker dermed mindre tid på å spise, noe som bare forverrer problemer: magen fortsetter å produsere syre.
Dette kan i sin tur angripe de ubeskyttede mageveggene uten bufferen som spyttet tilfører, som følge av mangel på fôr. Dette fører oss direkte til det andre ytterpunktet.
16. Økt spyttproduksjon
Spyttproduksjonen økes når hestens organisme prøver å motvirke den lave pH-verdien i magen.
Spyttet has en basisk pH-verdi og fungerer som en buffer mot magesyre.
Du kan kanskje se hester som slever selv om de verken spiser eller tygger på noe, eller har et bitt i munnen.
Økt spyttproduksjon oppstår ofte etter at hesten har spist kraftfôr.
17. Slikker på gjenstander
De fleste hesteeiere tenker at hesten slikker på gjenstander fordi de har mineralmangel.
Men dette fenomenet kan en også se hos hester med magesår.
Omfanget varierer veldig fra hest til hest. Det samme gjør
gjenstandene som ofte er metalliske, men også noen ganger vegger av tre eller betong.
18. Økt eller redusert drikking
En kan ikke si at alle hester med magesår drikker mer eller mindre vann enn vanlig.
Her kan det være store variasjoner.
Det kan hende at hesten drikker mye mer, men også mye mindre vann.
Dette problemet blir ofte oversett eller kan være vanskelig å kontrollere fordi hester drikker når de selv vil.
Avhengig av ytelse, vær og stell drikker en hest på 600 kg rundt 30–60 liter vann per dag.
19. Bred plassering av fram- og bakbein
Noen hester står med fram- og bakbeina langt fra hverandre for å gi lindring til smertene i mage og tarm.
Dette må ikke forveksles med hester som lider av laminitt, da de ofte letter på frambeina for å skifte vekt til bakbeina.
20. Forhøyet puls og lett feber
I akutte tilfeller kan hesten ha en forhøyet puls og lett feber.
Disse symptomene er ofte ledsaget av mild kolikk
fra de sterke magesmertene.
Hos hester ligger en normalpuls på mellom 28 og 44 slag i minuttet, og en normal kroppstemperatur på mellom 37,5 og 38,2 grader.
Dersom noen av verdiene er høyere, bør du umiddelbart kontakte en veterinær for å sette i gang behandling.