Hvordan gjenkjenner jeg et magesår hos en hest?
Siden det ikke finnes noen spesifikke symptomer som uten tvil tyder på magesår og magebetennelse, er det absolutt viktig at menneskene som steller og jobber med hesten, observerer dyrene nøyaktig, når det gjelder oppførsel, fôropptak og fysiske symptomer.
Symptomer omfatter dårlig matlyst, vekttap, og som følge av dette, redusert ytelsesnivå eller glansløs pels.
Også atferdsendringer kan tyde på magesår.
Hester og ponnier elsker konstante rutiner i hverdagen.
En viktig del av den daglige rutinen er å hilse på dyret når man kommer til gården.
Hvis en hest ikke dukker opp til dette ritualet og blir for seg selv istedenfor, tyder dette på at det er noe som ikke stemmer med hesten.
Atferden kan allikevel også forandre seg slik at hester som vanligvis er tamme og adlyder, plutselig reagerer grettent og aggressivt.
Det er for øvrig godt mulig at slike forandringer i individuelle hesters atferd ikke synes før man jobber med dyrene, og at de ikke er så påfallende når man gjennomfører første kontroll om morgenen.
Følgende symptomer gjelder i forbindelse med observering av dyr, allerede som tegn på et alvorlig sykdomsforløp:
- skjæring av tenner
- kolikker
- overskytende spyttflod
- krybbebiting.
Følgende er veldig viktig:
Naturligvis kan symptomene som nevnes ovenfor, også tyde på andre helseproblemer hos dyrene.
Derfor er det avgjørende å gjennomføre observering og undersøkelse av dyrene med omhu, uten å satse forhastet på magesår, og å behandle dyret tilsvarende.
Feildiagnoser med behandlinger som er unødvendige for dyret, og først og fremst stress bør for all del unngås.
Nå kommer vi direkte til fôring og porsjonsstyring.
Også her gjelder prinsippet at målet vårt bør være balansert kosthold.
Kontinuerlig tilførsel av fôr og – veldig viktig – av høy skal være garantert for å forhindre stoffskifteforstyrrelser.
Dette aspektet ved fôring er spesielt viktig når fôrporsjonen består av kraftfôr og råfôr.
Som orientering ved beregning og sammensetning av korrekte porsjoner tjener ofte en 500 kg tung og frisk hest med gjennomsnittlig aktivitet (dette betyr at den hverken tilbringer hele sitt liv i stallen, eller at den må jobbe over gjennomsnitt hardt).
For en slik hest anbefales det en høymengde tilsvarende 2 % av dyrets kroppsvekt.
Ved vår modellhest vil det være 10 kg.
I og med at hverdagslivet til en hest som er beskyttet av mennesker, er vidt forskjellig fra livet til en villhest, bør du i det minste sørge for at hesten din får tilstrekkelig med mat også om natten, slik at hesten kan spise kontinuerlig.
At denne anbefalingen er relevant, forklares med en nærmere betraktning av hestemagen og dens fysiologi, samt av livsstilen av hester som bor ute i det fri.
Hester produserer magesyre permanent, altså uavhengig av matopptak.
Det som kan bli et problem i dyrehold og tilsvarende fôringsintervaller, er et utmerket konsept ute i naturen.
Som beitedyr står hestene bokstavelig talt med hovene i maten.
Den er altså alltid tilgjengelig, og magen er alltid klar til å fordøye.
Allikevel er det ikke bare selve magen som er viktig.
Hestens spytt inneholder bikarbonat, som virker som en buffer for magesyren og på denne måten beskytter magen mot skader.
Regelmessig næringsopptak og en god blanding av mat og spytt før svelging sørger for balanserende bufferfunksjon.
Her har vi et spennende moment igjen: på den ene siden er det viktig at dyrene blander mat og spytt godt, noe som er atskillig mye lettere ved fiberrikt fôr.
På den andre siden regnes grovfiber-strå eller svært treaktig høy som ytterligere årsaker for dannelsen av magesår.
Også konsistensen av maten i magen spiller en viktig rolle.
I magen skal maten blandes godt med magesyre.
Hvis dette ikke fungerer, forblir fôret «for seg selv», mens magesyren kan angripe mageveggene.
Selvfølgelig er det viktig å nevne at hver hesteeier bør vektlegge høy fôrkvalitet til enhver tid.
Hvis, for eksempel, noe har gått galt under fermenteringsprosessen til ensilasjefôret, må dette fôret så klart ikke gis.
Dette kan skje veldig fort.
Et lite hull i folien er nok til at oksygen trenger inn og stopper de anaerobe prosessene, og dermed er fôret fordervet.
Hvordan diagnostiseres et magesår?
Slik gjennomføres gastroskopi hos hesten din!
Forebygging hit eller dit – med tallene som nevnes helt i begynnelsen, kan vi bare ane at det fremdeles er mye å gjøre.
Når det gjelder å finne ut av om hesten lider av magesår, er gastroskopi et hyppig svar.
Undersøkelsen gjøres ved hjelp av et endoskop som føres inn i hestens mage, for å kunne kontrollere overflatene og se om det finnes magesår eller lesjoner.
For at undersøkelsen kan skje uten problemer, må magen naturligvis være tom.
La oss altså glemme anbefalingene med tanke på forebygging som vi nettopp har lært oss, for en liten stund.
For hestene betyr en slik undersøkelse at de må slutte å spise 12 – 24 timer før, og slutte å drikke 2 – 3 timer før.
Slik er reglene.
Mens gastroskopi ved første blikk ser ut til å være den beste løsningen for diagnoser, har vi også en annen utfordring her.
Magesår kommer og går – delvis veldig fort.
Hvis man nå ikke finner noe påfallende under en gastroskopi, betyr ikke dette at alt er bra.
Det er mulig at magesår har vært der få dager før undersøkelsen og forsvunnet frem til undersøkelsen – eller de oppstår kun 2 dager etter en «tilfredsstillende» undersøkelse.
Akkurat derfor er det viktig å observere hestene nøyaktig, og å ha kunnskaper om relevante symptomer som er nevnt lenger oppe.
I denne sammenhengen bør også dyrenes individuelle egenskaper når de er friske, være kjent, for å kunne oppdage eventuelle avvik i dyrenes atferd.
En annen utfordring ligger i den forenklede fremstillingen av kommende og forsvinnende magesår.
Det stemmer at noen studier har påvist at bakterier i magen har satt seg fast på steder som ble angrepet av magesår, og dermed forhindret eller i det minste betydelig saktnet legeprosessen.
I forskningsøyemed har man brukt rotter, siden disse har en mage som ligner på hestenes mage.
Hos rotter som hadde fått antibiotikaene streptomycin og/eller penicillin, var det ingenting i veien for magesårenes legeprosess.
Review-dokumentet som her brukes som referanse, er listet på slutten av denne bloggartikkelen og fritt tilgjengelig.
Vi siterer her det avgjørende kapittelet på grunn av relevante kilder som nevnes der:
Once gastric ulcers are present, other bacteria have been implicated in inhibiting ulcer healing.
Bacteria, including E. coli, were cultured from the stomach of horses (Al Jassim et al. 2006).
In rats, which have a compound stomach similar to horses, E. Coli administered orally, rapidly colonised acetic acid-induced gastric ulcers and impaired healing (Elliott et al. 1998).
Oral antibiotic treatment with streptomycin and/or penicillin suppressed bacterial colonisation of ulcers and accelerated ulcer healing.
Also, oral administration of lactulose resulted in an increase in Lactobacillus spp. growth and colonisation of the ulcer bed.
Accelerated ulcer healing was seen in the rats compared to placebo treated controls.
Thus, bacterial colonisation of gastric ulcers in the stomach of horses may delay ulcer healing and in this case treatment with antibiotics may be indicated.
Mye mer vanlig enn behandling av magesår med antibiotika er bruk av såkalte inhibitorer som stopper produksjonen av magesyre og/eller beskytter slimhinnene.
Allikevel anbefales den slags behandling ikke som varig løsning, fordi magesyren fyller en viktig funksjon ved å drepe mikrober som ble dannet tidligere, og ved å muliggjøre fordøyelsen av proteiner på denne måten.
I verste fall fører undertrykkelsen av magesyreproduksjonen over en lengre periode til bakterielle infeksjoner.