Det er ikke viktig om hesten din er ømfintlig av naturen eller ikke: mange hester utvikler magesår når de er utsatt for stress. Den slår seg bokstavelig talt på magen. Derfor er det vår oppgave som hesteeier å gi våre hester et liv som er så stressfritt som mulig. Dette er allikevel vanskelig, spesielt for turneringsryttere. Ikke bare deltakelse i konkurranser kan stresse hester, også tøff trening i forveien, reiser på hestehengeren og rytterens anspenthet.

Fôring av hester som har mageproblemer, er et delikat tema. Her kan du  bestille din gratis-fôrsmaksprøve Equine 74 Gastric.

Vi har satt opp 5 fôringstips for deg og hesten din. Her får du vite hvorfor, for eksempel, vitamin C, rødbeter og linfrø er mer eller kanskje mindre fordelaktig for din «magepasient»:

RØDBETER

Har du noensinne gitt rødbeter til hesten din? Nei? Da skal du få vite om noen gode grunner for hvorfor du bør prøve rødbeter som fôr til hesten din. Tidligere sto rødbeter nesten hver dag på menyen for trekk- og arbeidshester – med god grunn, siden rødbeter er skikkelige multitalenter! Rødbeter er fremragende egnet som belønning mellom eller som tillegg til måltidene. De inneholder massevis av vitaminer, mineralstoffer og ballaststoffer.

Rødbeter styrker immunsystemet og støtter stoffskiftet. I tillegg fjerner de syre fra kroppen, fremmer bloddannelse og virker betennelsesdempende. Dessuten inneholder de mindre sukker enn, for eksempel, epler eller bananer, og er syrefattige. Hvis din hest er litt kresen og ikke rører ferske rødbeter, kan du like godt gi dem som chips – som ofte aksepteres mye bedre.

JOD

Det stemmer at jod ikke har så mye å gjøre med magesår hos hester, men jod er et viktig sporelement som ikke kan forbli unevnt. Våre hester trenger, på samme måte som vi mennesker, jod først og fremst for å danne skjoldbruskkjertelhormoner. Disse påvirker stoffskifte av fett, proteiner og karbohydrater og regulerer dermed hestens grunnomsetning. Dessuten påvirker de beinstoffskiftet (økning av kalsium- og fosfatomsetningen), styrer muskulaturen og nervesystemet, og de påvirker oksygenforbruk, blodtrykk og kroppstemperatur.

En hests behov for jod ligger omtrent mellom 0,3 og 0,5 mg pr. 100 kg kroppsvekt, alt etter alder og prestasjon. Med økende alder reduseres behov for jod, som igjen øker jo høyere hestens prestasjon ligger. En følls behov ligger, for eksempel, ved 0,5 mg jod pr. 100 kg, behov for voksne hester for å opprettholde prestasjonen, ved 0,3 mg pr. dag, og for hester som jobber hver dag, ved 0,4 mg pr. dag. Jodmangel fører til redusert grunnomsetning og kjennes gjennom vektoppgang ved manglende matlyst, tretthet, prestasjonsmangel og pelsproblemer. Lavt blodtrykk kan også tyde på jodmangel. I motsetning til jodmangel fører jod-overskudd til økt produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner, noe som ses når hesten mister vekt til tross for godt fôropptak. 

Siden daglig opptak av høy (og kraftfôr) som regel ikke dekker hestens behov for jod, bør jod-tilskudd gis målrettet og i henhold til hestens behov.

OLJE

I dag er det som regel mer et problem at hestene blir tilført for mye energi, mens de samtidig blir tilbudt for lite strukturert råfiber for å dekke sine energibehov. Derfor spiller olje en heller underordnet rolle når det gjelder fôring av hester. Allikevel finnes det situasjoner eller grunner som gjør det nødvendig å gi hesten olje som fôrtillegg. Mange hester kan ofte dekke sine behov for energi og næringsstoffer ved å spise tilstrekkelig med høy og mineralfôr.

Hvis dette ikke virker og hesten lider av energimangel, skal det overveiende gis kornrikt kraftfôr. Ved å spise korn, danner hesten mindre spytt som kan være buffer for magens pH-verdi, enn når dyret spiser høy. Dessuten produseres det i tillegg syre i fordøyelsessystemet når tarmbakteriene bryter ned korn; alt dette medfører fall i pH-verdien, noe som fører til irritasjon av slimhinner i mage og tarm. 

Konsekvensen er slimhinnelesjoner og sår. Olje, derimot, kan brukes for hester som reagerer ømfintlig på kraftfôr – olje gir energi, men fremmer ikke produksjon av syre under nedbrytningsprosesser i tarmen. Selvfølgelig skal du være OBS! på fordøyeligheten og på andelen av Omega-3-fettsyrer i oljen.

Best egnet for dette formålet er linolje og fiskeolje; sistnevnte aksepteres ofte ikke så godt på grunn av smaken. 

Palmeolje, for eksempel, er mindre egnet for hester, siden den har en veldig høy smeltetemperatur, noe som betyr at den er tyngre å fordøye. Olivenolje er heller ikke egnet; den inneholder veldig mye Omega-6-fettsyrer, maten inneholder uansett mye av disse fettsyrene, og ulike studier forbinder dem med inflammatoriske prosesser.

VITAMIN C

Vitamin C spiller en viktig rolle som aktivator av cellestoffskiftet og som beskyttelse mot infeksjoner. I tillegg virker vitaminet som antioksidant og beskytter dermed andre vitaminer mot nedbrytning. I motsetning til oss mennesker kan hester produsere vitamin C i tilstrekkelig omfang i tykktarmen. Dessuten inneholder fôrmidler som gress, høy, og gulrøtter, også vitamin C. Allikevel er det mulig at hester som er utsatt for store påkjenninger i forbindelse med idretten, ikke produserer nok vitamin C selv – dette gjelder også hester som er utsatt for permanent stress. Derfor er det viktig å redusere stress og unngå magesår på sikt, da sistnevnte stresser hesten din enda mer – noe som er en ond sirkel! Dette minker risikoen for mangel på vitamin C og dermed risikoen for at hesten din får infeksjon.

LINFRØ

Linfrø er et yndet tilleggsfôr for magepasienter og for hester som kan ha problemer med å skifte pels. Med sitt høye innhold av slim- og ballaststoffer har linfrø positive virkninger på fordøyelsessystemet. Slimstoffene i linfrøene dekker til mage- og tarmveggene og påvirker dem på en positiv og beroligende måte. Dette igjen fremmer opptak av næringsstoffer. Frøenes høye fettinnhold og deres andel av umettede fettsyrer gir hestene energi og har positive effekter på pelsen. Linfrø inneholder linolje, som igjen inneholder mange Omega-3-fettsyrer. Disse tredobbelt umettede fettsyrene nøytraliserer arakidonsyre, som kan utløse mange betennelsesprosesser i kroppen.

Ulempen med linfrøene er deres innhold av cyanogene glukosider. Dette er forstadier til den giftige blåsyren, som spaltes opp i sine bestanddeler ved hjelp av enzymet Linase som linfrøene inneholder. Denne prosessen setter blåsyren fri. Derfor anbefales det å koke linfrøene før de gis til hestene noe som også har en positiv effekt på slimdannelsen, men på den andre siden ødelegges Omega-3-fettsyrene som ikke tåler varme. Takket være kokeprosessen som skal vare i minst 10 minutter, deaktiveres Linase, noe som forhindrer at blåsyre støtvis settes fri i tarmsystemet. Hvis linfrø gis i ukokt form, bør en mengde på 100 – 120 gram pr. dag ikke overskrides. I så fall bør linfrøene gis sammalt, slik at hesten har alle deres verdifulle innholdsstoffer tilgjengelige.

Et alternativ til klassiske mørke linfrø er gule linfrø, som også kalles gull-linfrø. Disse inneholder mindre blåsyreholdige glukosider, men heller ikke så mange Omega-3-fettsyrer.

Neuer Call-to-Action